top of page

Anmeldelse: Alt skal bort

Forfatterens bilde: Tore Andre ØyåsTore Andre Øyås
En nydelig reise i familiær kompleksitet, empati og nostalgi.

Alt skal bort anmeldelse
©Norsk Filmdistribusjon


Regissør Arild Østin Ommundsen står bak den såkalte Stavanger-bølgen som startet med Mongoland i 2001. I ettertid har han gitt oss titler som det oljefinansbaserte dramaet Rottenetter (2009), familiefilmen Knerten i knipe (2011), det mørke og nærmest Lynch-aktige Stavanger-portrettet Now It’s Dark (2018), den nydelige familiefilmen Tottori - Sommeren vi var alene (2020), og nå nyligst den sjarmerende Sandnes-serien Evy og Alltid (2023). 


I Alt skal bort blir vi kjent med tre søsken i familien Dahl som gjenforenes da faren deres dør. Sammen må de gjennomgå barndomshjemmet og ta den tunge og mektige oppgaven med å rydde bort et langt, levd liv. Inn i bildet kommer også deres mor som flyttet fra faren for over 30 år siden. Men, hvem tror hun at hun er? Er hun der bare for arv og plukke med seg gjenstander? Søsknene Ellen, Amund og Carl Olav gjennomgår så en reise i minner, følelser, konflikter og erkjennelser i dagene som følger.


I rollen som Ellen står Østins faste manusforfatter og skuespillerpartner Silje Salomonsen. Brødrene spilles av Tomas Alf Larsen (Fritt Vilt, Trolljegeren) og Thorbjørn Eriksen (Stjernestøv), mens veteran Liv Bernhoft Osa er mor Elisabeth. Noen av karakterene føles litt typete og karikerte i starten, men dette går seg bedre til utover, og spesielt humoren tilknyttet bror Amund funker godt opp i mot søster Ellens mer snusfornuftige, røffe og styrende hånd. Sammen utgjør de den harde familiekjernen hvis minner og tanker om både fortiden og fremtiden ikke nødvendigvis harmonerer eller er helt samkjørt. 


Samtidig kommer Ellen og hennes datter Anna skeivt ut underveis i ryddeprosessen. Også Anna sørger nemlig over tapet av morfaren, men Ellen klarer ikke nødvendigvis å ta til seg slikt. Hun er nemlig mest opptatt av å organisere, rydde og ordne i huset, ting hun er veldig god på, men som også samtidig gjør at hun tramper litt over de andre i prosessen. Parallelt går de to brødrene Amund og Carl Olav mest rundt og bare soser - de er tafatte og langt mer likegyldige til husoppgjøret, noe som utløser uenigheter og tvungen familiepsykologi underveis. Arveoppgjør og tilhørende prosesser er som kjent noe av det vanligste for oss mennesker å krangle om. Det rommer så mange følelser, minner, og en sterk nærhet til familieinstitusjonen. 


Noe av det fineste med Østin/Salamonsen-filmene er deres særegne tempo, utfoldelse, stemninger og dybde. De er liksom dels genrefilmer, som romantiske komedier, barnefilm eller dystre drama, men likevel har de også noe karakteristisk over seg som er vanskelig å beskrive. Det er lett å like at de ikke etterstreber genrefilmens lett gjenkjennelige grep hele tiden, men heller går for den personlige identiteten og stilen i filmene sine, for slik å gjøre seeropplevelsen til noe eget


Vi gruer oss alle til den dagen vi selv må “rydde bort” foreldrene våre, ta stilling til hva man skal kaste fra barndomshjem og oppvekst, og hvor rollene barn-forelder snus på hodet. Alt skal bort finner veier inn i både hodet og hjertene våre underveis, men som ikke nødvendigvis imprintes igjennom manus, men heller smyger seg inn igjennom det usagte og alt det lettkjente og relaterbare. Dette er et voksent drama som nok vil treffe oss over 40+ best, blant annet igjennom nostalgi, livserfaring og speilingen av litt levd liv i handlingen. Samtidig er det også et nydelig familiedrama her hvor generasjonsportrettet av særlig Ellen og datteren føles som et fint ekstralag innenfor narrativet.


Tonesatt med blant andre Thomas Dybdahls stemningsfulle musikk og med pianoet som senter for familien Dahl og deres oppvekst med en pianospillende far, brukes musikken også til å frembringe det usagte ord i stemninger, setting og karakterer. Alt skal bort blir nok et nydelig dramaportrett fra Stavanger-paret, med en særegen signatur som gjør at man til slutt sitter igjen med en klump i halsen, vel vitende om at de fleste av oss en dag skal igjennom en liknende prosess. Samtidig kan slike hendelser også bringe oss nærmere sammen, igjennom minner, oppklaring av misforståelser og erkjennelser. Ikke alle av oss er like gode til å vise følelser, eller til å beskrive den eller dem man er glad i med ord. Alt skal bort skildrer dette på en nydelig måte og anbefales som en sjelden voksen og varm dramakomedie om noe lett relaterbart.


 
Ski

Regissør: Arild Østin Ommundsen

Skuespillere: Silje Salomonsen, Torbjørn Eriksen, Tomas Alf Larsen, Liv Bernhoft Osa

Sjanger: Drama / Komedie / Coming of age

Lengde: 1 t. 44 min.

Nasjonalitet: Norge

Distributør: Norsk Filmdistribusjon

Premiere: 13.03.2025


 


Commentaires


Les commentaires ont été désactivés.

Det siste innen film, TV og litteratur rett i innboksen!

Narrative.no
post@narrative.no

Takk for at du meldte deg på!

bottom of page