Morsom satire om kulturkræsj, egoer og forviklinger!
Når det er selveste årets Gullpalme-vinner som ruller over lerretet, spisser man gjerne øyne, ører og intellekt ekstra godt. Regissør Sean Bakers tidvis latterlige portrett, Anora, er en historie som både provoserer, engasjerer og rører.
Baker ble for alvor lagt merke til med sin nydelige oppvekstskildring The Florida Project i 2017, en film som blant annet ble Oscar-nominert. Den påfølgende Red Rocket fulgte absolutt opp forventningene og ga ham en Gullpalme-nominasjon. Årets Anora gikk altså helt hjem i Cannes i mai og befester Baker som en særs spennende regissørstemme, ikke minst rundt karakterskildringer og i sin satire rundt kultur, oppvekst og miljøer.
Fest, moro og forelskelse, enn så lenge…
For historien om Anora, blant venner og nære bare kalt ‘Ani’, er den om en ung stripper fra Brooklyn og som en dag møter på en ung og litt uvanlig rikmannssønn. Den russiske gutten Ivan er sønn av en rik oligark og som under et besøk i byen faller hodestups for Ani. I løpet av en uke, med festing, sex, drugs and rock’n roll, ender de opp med å spontant gifte seg i Las Vegas. Ivan, som kommer fra en strengt konservativ russiskortodoks familie, setter himmel og jord i bevegelse innad i familien da de får vite at han har giftet seg med en amerikansk “hore”. Ekteskapet må annulleres, koste hva det koste vil!
Og dermed er galskapen i gang! For ja… Anora utvikler seg faktisk til å bli en mørk og tidvis hysterisk morsom komedie om kulturkræsj, sterke personligheter, hevnlyst og overlevelsesinnstinkt.
Filmens første del er dog gjort som et romantisk drama, hvor assosiasjoner til både Pretty Woman kommer seilende, mens en dæsj Disney-prinsessetematikk også henger over filmen, selvsagt dog i litt mer moderne rammer. Ani er en snill, bedårende og lett å like-dame på 23 år, mens den 21 år gamle Ivan mest oppfører seg som en ADHD-befengt bortskjemt drittunge som bare vil ligge med henne ved å betale godt for seg. Samtidig er han sjarmerende overfor henne, og hun liker ham også utover pengene hun får. I denne delen oser det av dristige sexscener, pulserende uteliv og en filmatisk stil som virkelig gjør miljøskildringene av utelivs- og strippemiljøet troverdig.
Vendepunktet
Men så kommer vendepunktet. Ivans russiske foreldre får snurten i at han altså har giftet seg med en stripper, og foreldrenes vaktbikkjer blir sendt hjem til deres feriehus i USA hvor Ivan og Ani koser seg kongelig. Hysteriske scener utspiller seg så. Ivan stikker av, mens Ani blir holdt igjen av tre bisure, klønete og pliktoppfyllende russere. Siden Ivan stikker av, handler resten av filmen om at de fire må finne ham, alt for å få annullert ekteskapet og forsøke å redde familiens ære.
Regissør Bakers stil, form og tone kan delvis minne om og tenderer noe Tarantino-aktig, hvor vold, galskap og mørk humor bakes sammen. Samtidig lar filmen heller ikke kulturkritikk, typetegninger og satire være langt unna. Mikey Madison (Skrik 5, Once Upon a Time in Hollywood…) i rollen som Ani/Anora er helt fabelaktig tilstede. Hun føles fullstendig overbevisende og gir 110% i rollen sin. Mot henne provoserer Mark Eidelshtein intenst som den irriterende slaskete Ivan. Han ser ut som en slags russisk utgave av Timothée Chalamet, bare uten sjarmen, og er dessuten sykt provoserende. Etter hvert må man like fullt innrømme overfor seg selv at han også spiller helt fabelaktig sin karakter, selv om han altså er vanskelig å like.
Satire å bli imponert av
Filmen er på sitt “verste” og mest flåsete nær ved å føles som en American Pie-komedie, både i slapstick humor, og blant karaktertegningene. Heldigvis lener man seg ikke for mye på kun slik enkel humor, for både tematikk, karakterer og altså humoren føles ofte langt mer smart enn som så. Det kanskje aller beste, og morsomste, er måten den frilynte og vulgære amerikanske kulturen settes opp imot streng, konservativ religiøs russisk, og hvor historien altså smasher disse to ytterpunktene sammen og gir oss en heidundrende morsom reise!
Anora er en type film man mest må oppleve for å forstå. Måten religion, utdaterte kjønnsrolletegninger, etikk og moral harseleres med her, føles både smart og intellektuelt skrevet, og gir oss derfor også mye å tygge på underveis. Den handler også om at det i stor grad fremdeles er menn who rules the world. At man som singel, hardtarbeidende kvinne må stå opp for seg selv, for ikke å bli tråkket paddeflat. Unge Ani har virkelig bein i nesen og sparker befriende hardt og morsomt i fra seg underveis. Slik verdenssituasjonen er per i dag, er det selvsagt også ekstra morsomt at det nettopp er stormaktene USA og Russland som det harseleres med her. Selv om filmen tidvis også er provoserende og irriterende, og dermed ikke alltid like lett å elske, er den veldig lett å anerkjenne som en svært god film i nærmest alle ledd.
Regissør: Sean Baker
Skuespillere: Mikey Madison, Mark Eydelshteyn, Yura Borisov, Darya Ekamasova, Karren Karagulian, Vache Tovmasyan
Sjanger: Drama / Komedie
Lengde: 2 timer, 18 minutter
Distributør: United International Pictures
Premiere: 25.10.2024
Comments