Netflix' nyeste spionkomedie mangler identitet
Jeg kan nok umulig ha vært den eneste som koste seg med å se Brad Pitt og Angelina Jolie leve spionlivet i Mr. & Mrs. Smith (2005) i sin tid, med stilige spiongadgets og hemmelige idetiteter. Men uansett hva jeg måtte synes om Limans film i dag så var det et lite stykke barndomsminne som reagerte med stor entusiasme over nyheten om Netflix' nyeste spionkomedie, Back in Action. I regissør og manusforfatter Seth Gordons (Horrible Bosses, Baywatch) spionfantasi lever paret derimot ikke med skjult identitet overfor hverandre, de er faktisk tidligere kollegaer i CIA som har slått seg ned som familie og lagt fortiden bak seg.
Dessverre så vil nok ikke hva enn man måtte sitte på av kjærlighet for familierelaterte spiondramaer være nok til å kunne nyte så mye av Back in Action, et nesten to timer langt prakteksemplar på malplassert humor, forhastede visuelle effekter, dialog rett fra førsteutkastet og uavbrutte “content”. I mangel på et univers å bli investert i er tilbudet fra Seth Gordon en lang rekke øyeblikk som kun forsøker å holde interessen din frem til det neste.
Back in Action hopper rett inn i Matt og Emilys fortid og vi blir med på deres siste oppdrag der de stjeler en superavansert datadings som tilsynelatende kan hacke seg inn i og overkjøre alt av elektroniske og digitale systemer i verden fra et generisk, østauropeisk kriminelt nettverk. Det smøres tjukt på med eksposisjon, i løpet av de knappe 15 minuttene med actionsekvenser og opplest dialog har våre helter gått fra “just another day on the job” til å planlegge sin hemmelige avskjed fra bransjen og starte sitt nye liv med babyen Emily oppdaget at hun er gravid med samme dag.
Back in Action leverer ingenting originalt, hverken når det kommer til spionsjangeren eller filmens innbakte narrativ om mor/datter-forhold som er den utløsende faktoren for at foreldrenes skjulte identitet blir avslørt for deres tidligere fiender. Det går fort i svingene fra filmens første stund, og der action uteblir fylles scenene med forsøk på humor som stort sett bommer, og gjentatte ganger føles ubehagelig påtvunget.
Filmens få gleder er å finne i deler av actionsekvensene, med godt stuntarbeid som utpeker seg i det som ellers blir et generisk blur. Flere av actionscenene får også god (men gjerne alt for kort) hjelp av gode lydspor med noe klassiske hits fra Matt og Emilys yngre dager. Jamie Demetriou i rollen som Emilys mor (Glenn Close) sin unge flørt og spionprosjekt Nigel løfter også så vidt et kneppe av filmens mange humorinnslag med en timing og leveranse som skiller seg ut i en film som presterer å få Jamie Foxx til å fremstå som direkte håpløs og klønete.
Back in Action klarer aldri å finne seg selv som film, men er håpløst besatt på å appellere vidt og bredt gjennom action og humor i trist allianse. Dette er en prosess som åpenbart har gått for fort, der ikke bare visuelle effekter er upolerte (noe man dessverre ser alt for mye av i dagens mellomstore produksjoner), men også manus. Filmen vil være spektakulær og jevnlig bryte med virkeligheten, men istedenfor at filmens fantasiaspekter eies og skaper god underholdning blir resultatet mer bare at det blir for dumt.
Hvis du er ute etter lett underholdning, se andre steder. Hvis du er ute etter veldig lett underholdning, så kan du til nød prøve deg. Dette er "doomscrolling" med sammenhengende narrativ, et sjeleløst jag etter oppmerksomheten til et publikum som sannsynligvis mistet konsentrasjonen før filmens tittel i det hele tatt våger å vise seg på skjermen.
Regissør: Seth Gordon
Skuespillere: Jamie Foxx, Cameron Diaz, Glenn Close, McKenna Roberts, Rylan Jackson, Jamie Demetriou
Sjanger: Action, komedie
Lengde: 1 t, 54 min
Nasjonalitet: USA
Distributør: Netflix
Premiere: 17.01.2025
Comments