top of page
Forfatterens bildeAda Wikdahl

Anmeldelse: Conclave

Fengslende pavepolitikk.

Conclave norsk anmeldelse
Ralph Fiennes spiller hovedkarakteren i Conclave (©SF Studios)

Dette kan skyldes min sekulære oppdragelse, men jeg hadde ikke hørt ordet ’konklave’ før jeg så Forræder. Utover hemmelige møter hvor en liten gruppe sitter på all makt, har reailty-serien hvor kjendiser leker morderen i mørket lite annet til felles med Edward Bergers nye film. Conclave er en nervepirrende thriller basert på Robert Harris’ bok om valget av en ny pave, en papal conclave.   


Ding Dong, paven er død

Selveste paven er død, og et pavevalg må avlegges. Kardinal Lawrence (Ralph Fiennes) får i oppgave å arrangere den alvorstyngede begivenheten. Kardinaler fra hele verden flokker til Vatikanet for å låses inne helt til én av de er valgt til den nye paven. Vinduer spikres for, tunge, utsmykkede dører låses, og alle mobiler blir lagt i zip-lock poser. 


Før første avstemning har noen kandidater utpekt seg som favoritter. Den pliktoppfyllende og samvittighetsfulle Lawrence avdekker stadig flere hemmeligheter om kandidatene, og dras mellom å respektere konklave isolasjon, og å etterforske de populære kandidatene ytterligere, for sikkerhets skyld. Det er ingen hemmelighet at den katolske kirken har hatt en solid haug skjeletter i skapet, og Lawrence vil nødig ha en kontroversiell pave som kirkens overhode. Igjen.  


Gudfryktig guttastemning

Kort tid før de sperres inne ønsker den avdøde pavens fortrolige venn, erkebiskop Wozniak å snakke med kardinal Lawrence. Han er fortvilet og full, og ønsker å skrifte. Kvelden før paven døde hadde han fortalt Wozniak at han hadde bedt kardinal Tremblay abdisere. Wozniak ville ikke si hvorfor, men nå som ryktene går om at Tremblay er en forhåndsfavoritt som ny pave, klarte han ikke holde på denne hemmeligheten lenger. Dette er kun den første av mange anklager som finner veien til Lawrence.   


Midt i den kaotiske konklaven forsøker Lawrence å respektere tradisjoner og regler. Han, som de andre kardinalene, skal isoleres totalt og unngå informasjon fra omverdenen som kan påvirke valget. Lawrence tynges av samvittighet og nysgjerrighet når anklager og rykter sirkulerer og får, tross isolasjonen, hjelp til å nøste opp i kardinalenes bakgrunn. 


Allerede fra første avstemning er det favoritter som utmerker seg med mange stemmer. Kardinal Bellini (Stanley Tucci) er, noe motvillig, de liberales kandidat. Han er spesielt bekymret for de andre, mer konservative kandidatenes popularitet. Kardinal Tremblay (John Lithgow), kardinal Tedesco (Sergio Castellitto) og kardinal Adeyemi (Lucian Msamati) er, i varierende grad, mer konservative. Om en av disse kandidatene blir valgt vil det kansellere flere tiår med modernisering og fremskritt kirken har gjort, noe Bellini og Lawrence vil forhindre.   


Gull, røkelse og vape

I den klaustrofobiske isolasjonen går hviskende konspirasjoner bak lukkede dører fort over til åpen drittslenging. Prekener og forkynning tar et baksete til fordel for politikk og maktkamp. Den katolsken kirke kan fremstå som en mektig, lukket og smått kultaktig gjeng, med sine utsmykkede kapper og store hatter, røkelse og ritualer. Filmen dveler stadig ved kontrasten mellom det hellige, opphøyde og tradisjonelle, og det moderne, hverdagslige og brutale. Vi ser paven i en likpose, og nonner i praktiske joggesko. I en spesielt dramatisk og nervepirrende konfrontasjon drar en kardinal plutselig frem en vape. Dette er ikke ufeilbarlige, spirituelle ledere. Dette er vanlige menn i usedvanlige maktposisjoner.


I en spesielt urovekkende samtale med hviskende stemmer diskuterer de liberale kardinalene hvem av de konservative kandidatene de bør samle seg rundt om de mislykkes. De påpeker at det har vært paver som har støttet nazister, kommunister og fascister, og paver som har ignorert misbruk av barn. Det er umulig å finne en person som er perfekt, og valget må derfor falle på den beste av de verste. Noe selvmotsigende, når man diskuterer valget av en spirituell leder, konkluderer de med at alle kandidatene er feilbarlige menn som jobber for et ideal, men ikke selv kan være ideelle. 


108 edsvorne kardinaler

Når en thriller har få og lukkede settinger hviler mye på skuespillerprestasjonene for å holde vår oppmerksomhet i to timer. Fiennes spiller utmerket som den tyngede og tvilende kardinal Lawrence, og er et perfekt eksempel på følelsen av å ha blitt den viktigste personen på jobb ved et uhell. Han er den eneste som ikke er interessert i makt eller pavedømmet. Hans bekymring, veiende ansvar og personlige krise rundt tro skinner gjennom.


Tucci, Litgow, Castellitto og Msamati, samt nykommeren Carlos Diehz utgjør et godt karaktergalleri av komplekse og uransakelige kardinaler med alskens agendaer. Konklavens kantine er drevet av nonner som skal ses, men ikke høres (til den konservative delegasjonens store glede). Isabella Rossellini spiller strålende som den beinharde nonnen søster Agnes. Hennes blikk sier mer enn 1000 ord, og mye blir kommunisert om kvinners plass i Vatikanet før hun får sagt sin første replikk.


Conclave bygget suspens effektivt, og vedlikeholder publikums høye skuldre med hver ny avsløring, anspente samtale og koreograferte ritualer. Godt skuespill, fengslende maktskifter og latinske gloser holdt meg på setekanten, helhjertet investert i en papal conclave.    


Conclave har norgespremiere 20. desember.


 

Regissør: Edward Berger

Skuespillere: Ralph Fiennes, Stanley Tucci, John Lithgow, Lucian Msamati, Carlos Diehz, Merab Ninidze, Thomas Loibl with , Sergio Castellitto, Isabella Rossellini

Sjanger: Thriller

Lengde: 2 t

Nasjonalitet: USA

Distributør: SF Norge

Premiere: 20.12.2024


 


Comments


bottom of page