Gjennomsnittsskrekk med overnaturlige elementer.
Sammen med to venninner er Summer på besøk i byen Tulsa i anledning et bryllup. Under oppholdet har de leid et Airbnb-hus, en bygning som skal vise seg å bære på en både vond og voldsom historikk som strekker seg helt tilbake til massakren i byen i 1921. Samtidig som diverse skremmende ting begynner å skje i huset, følger den hjemmeværende kjæresten til Summer det hele igjennom mobilkameraet hennes.
Norskfødte Alex Herron fortsetter sin karriere som grøsserregissør etter sine to første Leave fra 2022 og Dark Windows som kom i 2023. Herron, som kanskje mest er kjent for å jobbe med musikkvideoformatet, serverer også i Don’t Hang Up finfint filmteknisk arbeid, både når det gjelder kameraføring, klipp, timing og det mer visuelt utfordrende med jump scares, effekter og liknende elementer.
Det går ikke mange minuttene før det blir nokså klart for oss hva slags landskap filmen legger seg tett opptil. Tenk på Paranormal Activity-serien, bland inn litt Blair Witch, en dæsj The Conjuring, samt haugevis med beslektede skrekkruller. Her bakes det med andre ord inn både gjenkjennelige og litt nyere elementer, men alt er ting vi egentlig har sett mange ganger før, bare i forskjellige anledninger. Underveis er det lengre kjedsommelige perioder og hvor den facetime-observerende Chris mest blir som et irriterende sidekick-element der han mang en gang spør Summer «Er du ok?», når hun åpenbart ikke er ok!
Som i hans tidligere filmer er også Don’t Hang Up god på stemning, setting og det å etablere en konkret historie og historikk som omfavner karakterene. Hvorvidt handlingen fenger dog, er et helt annet og svært subjektivt spørsmål. Under oppholdet i dette huset kommer de tre unge damene over en skummel kjeller som huser både gjenstander, huller i veggene, samt en urne som de helst ikke burde ha åpnet. Ikke lenge etter starter nemlig spøkelser å gjøre seg bemerket i huset, og spørsmålet blir hvorvidt Summer og de andre skal rømme, eller forsøke å hjelpe spøkelsene i deres jakt på rettferdighet.
Det er igjennom mobilen og bruken av facetime mellom Summer og Chris at vi som seere altså følger hele handlingen. Grep som dette, som kun bevitnes igjennom en kameralinse, vil til en viss grad alltid gjøre litt inntrykk. Det er noe med råheten i det enkle i dette formatet som nærmest blir det tetteste man kommer dokumentargenrens ektehet og troverdighet. En undergenre innen skrekkfilmen i et slikt found footage-format, er derfor helt kurant å sammenlikne Don’t Hang Up med.
Dessverre bedriver også denne filmen likevel og ødelegger litt for seg selv underveis, som så veldig mange andre beslektede filmer også har gjort før den. Hovedkarakterene responderer ikke alltid troverdig, ei heller tenker de rasjonelt der hvor alle andre ville gjort dette. Legg også i denne filmen til at kjæresten til Summer altså overvåker og bevitner mye av det samme som hun og vi som publikum gjør, men hvor også han ikke alltid sier og oppfører seg rasjonelt. Det blir derfor et påtrengende spørsmål å stille seg - hvorfor har man ikke skrevet manus og filmen hakket mer troverdig? Er det latskap? Er det en lav tro på publikums intelligens? Eller, er man gått seg vill i genrens mange veletablerte floskler og svake sider?
Poenget er at slike elementer kræsjer med filmens øvrige langt mer gode forsøk på å være troverdig og realistisk. Summen blir derfor sånn både-og, hvor effektene heller ikke blir allverdens, sett bort i fra kanskje et par-tre steder hvor man har klart å virkelig overraske. Koblingene til den faktiske Tulsa-massakren er forsåvidt litt beundringsverdig gjort, men historien tar seg etter hvert litt for store friheter til selv en spøkelseshistorie å være, spør du meg.
Sånn sett havner nok Don’t Hang Up for mye ned i genresmørja til både å skremme nevneverdig eller å klare å skille seg godt nok ut. Selve tittelen gir heller ikke så mye mening, sett bort i fra at det hele altså vises igjennom mobilkameraet. Filmens handling og utfall avhenger nemlig aldri av hvorvidt Summer “legger på røret”, eller ikke. Men et hederlig skrekkforsøk er da dette absolutt, og hvor man med mindre skrekkerfaring sikkert kan få mer ut av filmen enn hva undertegnede gjorde. Har man sett sin andel skrekkfilmer, vil man derimot alltid bli sittende og sammenlikne Don’t Hang Up med den enormt store mengden langt bedre og minneverdige filmer.
Regissør: Alex Herron
Skuespillere: Eugenia Forteza, Lathan Ava, Siri Black Ndiaye
Sjanger: Skrekk / Thriller
Lengde: 1 t. 31 min.
Nasjonalitet: Norge
Distributør: SF Norge
Premiere: 28.03.2025