Biofilmen om bokse-brødrene mangler punch.
Mye har vært skrevet om familien Havnå i media gjennom tidene, og ikke alt har vært like
positivt. Det er nå 40 år siden Magne Havnaa (i filmen spilt av Odin Waage) ble norgesmester
i tungvektboksing for første gang og OL-utøver på bokselaget i Los Angeles samme år. Med
storebroren Erling (Tobias Santelmann) som trener og motivator satte han seg som mål om å
bli den første norske verdensmesteren i boksing, og de to satset alt. Likevel skulle Magnes
tidlige død og en kriminell vending hos broren føre til at Havnaa-navnet lenge har blitt
forbundet med noe helt annet, nemlig NOKAS-ranet.
Regissør og manusforfatter Bård Breien (Kunsten å tenke negativt, Detektiv Downs) legger
mesteparten av fokuset til filmen på Magnes karriere sammen med broren Erling. Signering
av proffkontrakt i Danmark, kampen om europatittelen og målet om verdensmesterskapet
sjongleres sammen med brødrenes familieliv og setter fokuset på den totale dedikasjonen til
brødrene.
Samtidig gjør filmen flere hopp i tid for å inkludere Erlings deltagelse i NOKAS-ranet (som
skjedde kun en måneds tid før Magnes død, og lenge etter at proffkarrieren hans var over) og
senere hans vei tilbake til omverdenen som boksetrener for Magnes sønn Kai Robin. Dermed
blir filmen også et portrett av Erling Havnaa som person, fra hans egen store karriere som
kickbokser (noe filmen ikke går i dybden på), til boksetrener, til ransmann, til innsatt og
tilbake til boksetrener.
Filmen har endret litt på detaljene og kronologien i fortellingen, og utelukker som sagt
egentlig alt om Erlings karriere som en gigant innen norsk kickboksing. Erlings rolle i filmen
blir redusert mer til “broren som aldri nådde opp” enn det som nødvendigvis er virkeligheten.
Han blir sidestilt av Magnes danske manager og mister sakte nærheten til broren samtidig
som alkoholismen kommer snikende og leder han nærmere et kriminelt miljø. Hans egne
sportslige bragder forblir en fortelling for en annen gang.
Det er kult at Norge får sin første skikkelige boksefilm, og flott å se en 80/90-talls
rekonstruksjon av Arendals trange gater og Erlings nedslitte boksegym. Ikke minst er
fortellingen til brødrene Havnaa en helt spesiell historie som er vel fortjent en filmatisering.
Det er likevel litt vanskelig å bli dratt med helt inn i fortellingen om de to brødrene. Noe av
problemet ligger uten tvil i hvordan filmen egentlig ønsker å fortelle to historier samtidig, og
selv om disse fortellingene ligger svært nær hverandre til tider, er de også vidt forskjellige.
Magnes boksekarriere kjemper om plassen med portretteringen av brødrenes forhold og
bokseeventyret rekker knapt å synke inn før vi er over på en nokså sparsommelig skildring av
en av Norges mest kjente ransmenn.
Team Havnaa går dermed ikke så dypt inn i selve karrieren til Magne. Vi er innom
høydepunktene og litt trening, mens filmens fokus er på det skiftende båndet mellom
brødrene og “Team Havnaa”-spriten som spesielt Erling lever og ånder for. Når det er
brorskapet som står i sentrum blir det mindre plass til boksing, og når brorskapsfortellingen
heller aldri helt belyser Erlings senere “karriereskifte” føles det som om noe mangler.
Hverken av brødrenes historie har helt den punchen de gjerne burde hatt, men at det vi
ser er basert på virkeligheten gjør at filmen likevel holder greit på spenningen.
Det kan ikke legges skjul på at fortellingen om brødreparet Havnaa er en interessant en. At
brødre er forskjellige er én ting, med at de ender opp omtrent som legender på hver sin ende
av skalaen er noe litt annet. Bård Breiens film treffer dessverre ikke helt blink når 30 år med
separate fortellinger skal skildres, men filmen får til å belyse det brorskapet som helt tydelig
har vært selve kjernen av Erlings Havnaas liv, og med en så god historie er det vanskelig å
bomme helt.
Team Havnaa har norgespremiere 25. desember.
Regissør: Bård Breien
Skuespillere: Odin Waage, Tobias Santelmann
Sjanger: Drama
Lengde: 1 t, 50 min
Nasjonalitet: Norge
Distributør: Nordisk Film Distribusjon
Premiere: 25.12.2024
Comments