top of page

Anmeldelse: The Brutalist

Bautatungt om innbitt arktitekt og hans immigrantreise.


the brutalist anmeldelse terningkast
©United International Pictures

Den ungarske jøden og arkitekten László Tóth reiser fra Ungarn til New York etter krigen og dens Holocaust for å bygge livet sitt på nytt. Tilbake i hjemlandet er hans kone og onkelbarn som er påtenkt å reise etter ved en senere anledning. Enn så lenge forsøker László å finne seg jobb, noe han etter hvert får hos den styrtrike forretningsmannen Harrison Lee Van Buren. Sistnevnte ønsker seg nemlig et digert, moderne monument på sin eiendom og faller for Lászlós arkitektoniske grandiose design og visjoner.


Et av (fjor)årets virkelige mastodonter av en film dette. En stor, ambisiøs film, gjort på et veldig lite budsjett. Med informasjon som dette i bakhodet, er det imponerende å se hva man har fått ut av historien og i måten narrativet utfolder seg på. Regissør er Brady Corbet som også sto bak særegne Vox Lux tilbake i 2018, men som nok for de fleste er kjent som skuespiller i titler som Turist (2014), Melancholia (2011) og ikke minst Funny Games (2007).


Manus har Corbet skrevet sammen med norske Mona Fastvold som også skrev nevnte Vox Lux med regissøren. Deres The Brutalist er nominert til intet mindre enn 10 Oscars, inkludert for manuset, og filmen har vunnet hauger av de største prisene den siste tiden.


I hovedrollen som László Tóth står Adrien Brody, en type skuespiller som imponerer fra første billedramme. Brody har selv ungarske gener og hans formidling av både språket, kulturen og mennesket László, med hud og hår, føles liksom ett hundre prosent troverdig. Mot ham står flere kjente navn, blant dem Guy Pearce i rollen som Van Buren og Felicity Jones som Lászlós kone Erzsébet Tóth.

 

Historien om László Tóth er en “god gammeldags” immigrantreise til Amerika og “jobbe seg selv opp”-historie, hvor tidsspennet går fra 1948 til 1960, samt en epilog som er lagt til 1980. Virkelighetens Toth eksisterer dog ikke, men karakteren har flere likheter med andre kjente jødiske utvandrere og ungarere. Filmen er delt inn i kapitler og perioder, men heldigvis ikke så mye at det føles veldig oppstykket. Underveis følger vi László og hans reise som fattig immigrant, via diverse småjobber og nye kontakter, til hans store prosjekt med Van Buren. 


Parallelt sliter László med mye. Karakteren er, heldigvis, verken skinnhellig eller enkel å like, ei heller totalt ufordragelig, men noe et sted midt i mellom. Han er både humørsyk og variabel i sin fremtoning, misbruker narkotika og alkohol, samt har en kresen og krevende kunstnerisk personlighet over seg som gjør ham spennende som karakter. Da er det kanskje litt mindre interessant med menneskene han omgir seg med, selv om noen av bikarakterene også gir ham litt velkommen motstand her og der. 


The Brutalist er en slik historie og film det oser kvalitet, særegenhet og en imponerende helhet over, men som litt ironisk likevel ikke blir så forferdelig interessant eller medrivende som opplevelse. Det er noe med at filmen tenderer en navlebeskuende selvhøytidelighet i historien, karakterene og regien, noe som også gjør den kald, “perfeksjonistisk” og tung. Litt slik også Nolans mastodont av en tungfilm i Oppenheimer var og opplevdes, er det utvilsomt mye bra i sving her, samtidig som man underveis sitter og klør seg litt i hodet over hvorvidt alt i filmen egentlig er særlig interessant for andre enn spesielt interesserte. 


The Brutalist er også brutal når det gjelder spillelengde. Dens mektige tre timer og 21 minutter er liksom med på å forsterke det tunge og selvhøytidelige over filmen. Samtidig har man faktisk også lagt inn en pause på 15 minutter i midten. Undertegnede har aldri i sin 18 år lange kritikerkarriere opplevd en film som har lagt inn en egen pause, og underveis blir man sittende å fundere - var det hyggelig gjort av regissøren å gi oss en slik pustepause underveis, eller… var det kanskje også frekt å stjele enda mer av tiden vår?


Samtidig speiler jo også alt dette “tunge” og krevende ved filmen karakteren Tóth, arktiketuren, perioden og miljøet veldig godt. Det er derfor også umulig ikke å anerkjenne genialiteten i sider som dette. Rent visuelt er filmen også helt fabelaktig vakker, blant annet i det gamle bredformatet Vista Vision og i fotoet som gir filmen ytterligere en smak av “gode, gamle dager”. 


The Brutalist er med andre ord krevende, og aldri så lite brutal som filmopplevelse. Den har lengre partier hvor man tenker på helt andre ting enn selve filmen, samtidig som hjernen jobber godt med å innse hvor kvalitetsspekket filmen også er. Liker man en slik type film, får man med andre ord veldig godt betalt for å holde ut. Dette er dessuten også et karakter- og dialogdrevet drama som tar seg tid til å skildre menneskene, hvor utenforstående elementer egentlig mest blir annenrangs og i bakgrunnen. 


Til slutt blir man sittende og undres over hvorfor man ikke storkoser seg mer. Det er som om regissør Corbet forsøker å speile László Tóths grandiose og storslåtte tanker, men på langt mindre budsjett. I så måte har han altså fått til imponerende mye, men kanskje hadde en historie av dette formatet gjort seg med nettopp mer innhold. Slik også László hele tiden må kjempe mot økonomi og penger, slik har åpenbart også Corbet måttet gjøre dette. 


Filmens grandiose utstråling føles slik også å speile det mannlige ego på flere forskjellige vis og nivåer. Undertegnede kan nemlig ikke se for seg at en like stor film hadde blitt laget om en like “vanlig” kvinne, hennes liv og levnet, på denne måten. Selve filmtittelen spiller for øvrig på den arkitektoniske stilen ‘brutalisme’ som vokste frem på 50-tallet, men som dabbet fort av igjen utpå 70-tallet. Noe av årsaken var arkitekturens kaldhet og bastante voldsomme uttrykk, og som etter hvert også ble synonymt med å speile samfunnets dårlige sider. Litt slik oppleves også The Brutalist, som film. 



 
Ski

Regissør: Brady Corbet

Skuespillere: Adrien Brody, Felicity Jones, Guy Pearce, Joe Alwyn, Stacy Martin, Alessandro Nivola, Isaach de Bankolé, Raffey Cassidy, Emma Laird

Sjanger: Drama

Lengde: 3 t. 35 min.

Nasjonalitet: USA

Distributør: United International Pictures

Premiere: 28.02.2025


 


Comments


Commenting has been turned off.

Det siste innen film, TV og litteratur rett i innboksen!

Narrative.no
post@narrative.no

Takk for at du meldte deg på!

bottom of page