Et sjeldent mesterverk med hjerte og sjel!
Da jeg kom ut av den lille og nyoppussede kinosalen på kontorene til United International Pictures i Oslo etter å ha sett en veldig tidlig førvisning av The Wild Robot (norsk tittel: Den ville roboten, men jeg så den med engelsk tale – foretrekker originale titler), var det mange sterke følelser som kjempet om plass i hodet mitt: glede, kjærlighet og dyp beundring for hva jeg nettopp hadde sett. Jeg forsøkte å skjule tårene for de ansatte der, og kom meg så fort jeg kunne inn på toalettet for å få litt vann i ansiktet.
Det er ytterst få filmer som har denne effekten på meg, og spesielt for animasjonsfilmer er det sjelden de treffer meg så hardt i hjertet. Da jeg gikk ut på fortauet i Hegdehaugsveien i Oslo, var det ikke til nærmeste trikkeholdeplass. I stedet begynte jeg bare å gå og tenke på hva jeg nettopp hadde sett. Hvorfor traff denne filmen meg så inderlig? Hvordan koker man sammen en slik film som fikk tårene til å renne så veldig der jeg satt (heldigvis alene) i den lille kinosalen?
Jeg tror det er mange svært gjennomtenkte ingredienser som skal til for å lage et animasjonsmesterverk som The Wild Robot. For dette er utvilsomt et mesterverk, og det vil bli sett på som en ny klassiker i årene fremover.
Den første ingrediensen er en historie som ikke bare fungerer, men balanserer originalitet med universelle temaer som virkelig rører ved oss alle, uavhengig av hvem vi er: omsorg, oppvekst og omtanke. Filmen er basert på en bokserie av den amerikanske barnebokforfatteren og illustratøren Peter Brown. Han er mest kjent for bildebøker for barn, slik som The Curious Garden og den prisvinnende Creepy Carrots!, men i 2016 ga han ut den første boken i serien om The Wild Robot, som ble etterfulgt av The Wild Robot Escapes i 2017 og The Wild Robot Protects i 2023.
Historien tar oss med til fremtiden. På en ubebodd øy (et sted nordover på vestkysten av USA, fikk jeg inntrykk av, selv om de aldri spesifiserer det) driver noen kasser med vrakgods i land fra det voldsomme havet. I en av disse ligger det en avslått husholdningsrobot. Men når en nysgjerrig oterfamilie snuser nærmere, kommer den ene valpen nær på bryteren, og roboten Rozzum 7134 (spilt av Lupita Nyong'o), eller Roz, som vi vil kalle henne senere, våkner til live for å utføre den jobben hun er programmert til – sitt «instinkt».
Det som følger, er et møte mellom teknologi og vill natur. I motsetning til mange andre animasjonsfilmer med dyr, skyr ikke The Wild Robot fra å vise hvor hard og brutal naturen ofte er. Etter hvert som Roz møter flere dyr og analyserer «språket» deres, begynner hun å finne en slags balanse i naturen. Her blir hun også «mor» til den foreldreløse gåsungen Brightbill (spilt av Kit Connor), som hun må lære å fly før vinteren kommer, ved hjelp av den slu, men lojale reven Fink (spilt av Pedro Pascal). Vi møter også en rekke andre dyr, fra den fatalistiske pungdyrmoren Pinktail (spilt av Catherine O'Hara), den gamle gåsen Longneck (spilt av Bill Nighy), den tøffe falken Thunderbolt (spilt av Ving Rhames) og den irritable grizzlybjørnen Thorn (spilt av selveste Mark Hamill).
Med en god historie og sterke, universelle temaer på plass, samt en haug med knallgode skuespillere, er det på tide å se på neste ingrediens: regissøren. Chris Sanders er et kjent navn innen animasjon, og har ikke bare skrevet og regissert to (nå tre!) av mine favoritter i animasjonssjangeren, How to Train Your Dragon og Lilo & Stitch, men han var også stemmen til Stitch. Det er helt tydelig at Sanders har lagt sjelen sin i denne filmatiseringen av Peter Browns bøker.
For at en animasjonsfilm skal fungere, er det selvfølgelig avgjørende at selve animasjonen fungerer. Dette er derfor den neste ingrediensen vi skal se på. The Wild Robot har en veldig annen stil enn de relativt abstrakte, men effektive illustrasjonene i Peter Browns bøker. Det minner mer om andre ting vi har sett fra DreamWorks Animation, men har allikevel en viss grovhet og råhet i seg. I motsetning til mange andre dataanimerte animasjonsfilmer har Sanders og hans team fra DreamWorks Animation gått for en langt mer «maleri-aktig» stil. Samtidig har de unngått å legge for mange menneskelige trekk i dyrene vi møter. Selv om disse snakkende dyrene har tydelige personligheter, gir de et langt mer realistisk uttrykk enn det vi ser i mange andre animasjonsfilmer fra for eksempel DreamWorks og Disney.
Filmen, som først ble vist på Toronto International Film Festival til stor entusiasme fra både kritikere og publikum, er ektefølt, rå, ofte hysterisk morsom, men også ofte brutal. Selv om dette er en familiefilm, kan den nok virke skummel for de yngste. Men denne filmen, og oppfølgerne som garantert kommer, vil være med oss i årevis.
For meg er ikke bare The Wild Robot årets animasjonsfilm – det er kanskje tidenes. Med de rette ingrediensene har Chris Sanders servert et mesterverk, og gitt oss en sårt trengt påminnelse om hva animasjon kan oppnå når filmskapere legger hjerte og sjel i arbeidet.
Regissør: Chris Sanders
Skuespillere: Lupita Nyong'o, Pedro Pascal, Catherine O'Hara, Bill Nighy, Stephanie Hsu, Matt Berry, Mark Hamill, Ving Rhames
Sjanger: Animasjon/Familiefilm
Premiere: 20. september 2024
Comments