Gjesteforfatter
Blader faller fra trær, mørket sniker seg inn på oss sakte. Når det blåser og regnet pisker på vinduene, er sesongen for grøss og Halloween foran oss. Hallelujah! Oktober, jeg har ventet lenge på deg.
Undertegnede elsker skrekkfilm. Mitt første møte med skrekksjangeren var The Shining av Stanley Kubrick som jeg så i altfor tidlig og ulovlig alder. Jeg ble merket for livet. Hotell og grøss. Hva gjorde jeg?
Fikk meg jobb på hotell i tjueårsalderen.
Alle hotell har sine spøkelseshistorier, som blir fortalt videre gjennom generasjoner av ansatte. På høsten jobbet jeg som nattevakt på et hotell langt inn i de mørkeste fjorder. «I annen etasje spøker det,» ble det sagt. Her måtte jeg gå sjekkerunden min hver natt, om det var gjester der eller ikke, og jeg var pissredd… Hele tiden ligger The Shining i underbevisstheten siden jeg så den som barn.
Er skrekkfilm bra for oss?
Og hvorfor er det så mange som nekter å se skrekkfilm? Fordi ikke alle er like modige? Det krever mot å se skrekkfilm og motet må bygges. Er skrekkfilm bra for oss? Det er påstås det.
Når man chatter på filmforum, dukker temaet «comfort movies» stadig opp. Hva er din trøstefilm og trøstesjanger som får deg til å mykne opp og legge fra deg alle problemer? Filmer som gjør oss glade rett og slett. Skrekkfilmer gjør dette for meg, og for mange andre, har jeg oppdaget. Jeg merket med meg selv at når jeg har gått gjennom tunge perioder så ser jeg mer skrekkfilm enn vanlig, helt ubevisst. Ett enkelt søk på internett setter lys på noe veldig spesielt: Skrekkfilm er bra for den psykiske helsen.
Mange har angst, undertegnede og. Hva trigger angsten? Frykt! Og hva gjør skrekkfilmer? Skaper frykt! Forskere ser at mennesker med angst, som ser skrekkfilm, bygger en resistans mot frykt. Man eksponerer seg selv for noe man er redd for og gradvis bygger personligheten mot å takle skrekkfilmer (og hverdagssituasjoner); hver grøsser blir mindre og mindre skremmende, samtidig blir man modigere og modigere. Dette er mer eller mindre filmterapi med sunn eskapisme.
Møt frykten din med åpne armer
Er du redd for å snakke foran store folkemasser og er kanskje litt blyg? Ja, du er redd, din store frykt er å snakke foran mange. Skrekkmester Mike Flanagan (Midnight Mass, The Haunting of Hill House) var livredd grøssere som barn. Senere i livet begynte han å tvinge seg selv til å se veldig skremmende filmer uten å bruke pute og se de mest hårreisende scenene. Så mye at til slutt var det som Neo i The Matrix som kunne se de grønne kodene. Han bygget et stort mot, som førte til at han endelig kunne snakke med jenter og foran store folkemengder, ifølge ham selv.
Skrekkfilm er som regel en morsom lek med skuespillerne som har det gøy fordi de utsetter seg selv for absurde situasjoner med glade makeup-spesialister rundt seg som lidenskapelig smører en full av klissete blod og falske tarmer, og en regissør som skriker «MER BLOD, SKRIK HØYERE!».
Så la oss omfavne høsten og oktober med sine regnfulle skyer og det herlige mørket, og feire med skrekkfilmer gjennom hele oktober. Hvorfor ikke pynte rommene våre med Halloweenpynt tidligere enn vanlig, og la oss bygge mot og ha det moro! Dette er den beste tiden til å sette på den grusomme filmen du har utsatt i så mange år. Gjør som Flanagan og sett den på, helst uten en pute.
Vil du prøve deg som gjesteforfatter hos Narrative?
Send en e-post til post@narrative.no.
コメント