Denne artikkelen er oversatt av Mathias Mørch fra originalartikkelen på engelsk av Eirik Bull. Originalen finnes her: https://www.thebullseye.no/p/the-dystopian-reality-of-squid-game
Da det koreanske dystopidramaet Squid Game debuterte på Netflix i 2021, ble det en sensasjon over natten og resonnerte med publikum over hele verden. Serien tar konseptet om “kamp på liv og død”-gameshow fra franchiser som The Hunger Games (2012) og Battle Royale (2000), og forankrer det i en brutalt realistisk og uhyggelig setting som er forankret i problematikk som mange av oss kan relatere til.
Squid Game er en skarp refleksjon over den menneskelige tilværelsen og de sosiale kreftene som former den. Nå, med ankomsten av Squid Game 2, fikk jeg sjansen til å bli med på et nettbasert presseintervju med seriens skaper, Hwang Dong-Hyuk, og hovedrolleinnehaver Lee Jung-Jae, som er tilbake som hovedpersonen Seong Gi-Hun, den desperate gambleren som ble vinneren i Squid Games i den første sesongen.
I intervjuet diskuterte Hwang Dong-Hyuk og Lee Jung-Jae seriens utvikling, dens refleksjoner rundt økonomiske og sosiale skillelinjer i den virkelige verden, og dens utforskning av menneskers respons på systemer som presser folk til randen.
Utvidelsen av Squid Game
Å utvide en verden som er så distinkt og ikonisk som Squid Game er ingen liten bragd. De surrealistiske kulissene, det dristige visuelle språket og de slående sosiale kommentarene i den første sesongen krevde omfattende og bred ekspertise. Serieskaper Hwang Dong-Hyuk sier det slik: «Det vanskeligste var å bygge opp verdenen i den første sesongen. Å skape rommene, kostymene og spillsystemet var som å konstruere en helt ny virkelighet. Hver farge, hver form og hver detalj måtte tjene historien, samtidig som de skulle føles distinkte og utenomjordiske.»
Med dette grunnlaget på plass ga Squid Game 2 en mulighet til å utvide omfanget og kompleksiteten i seriens verden ytterligere. Hwang forklarer: «Denne gangen fokuserte jeg på hvordan verden splitter folk og skaper motsetninger og fiendtlighet. Jeg ville vise hvordan rase, religion og rikdom skaper skillelinjer, ikke bare i den verden vi lever i, men også i selve spillene.»
Disse skillene, som er velkjente i vår virkelige verden, tar i serien form i det nye «avstemningselement». Etter hver runde stemmer deltakerne om de skal stoppe spillet og dele gevinsten de har samlet opp så langt eller fortsette til en ny runde der hver eliminering øker den totale premien for de gjenværende spillerne. Karakterenes overlevelse avhenger av brutale valg styrt av de samme sosiale og økonomiske skillelinjene, noe som tvinger karakterene til å konfrontere de samme kreftene som former verden utenfor spillet.
Et av de mest minneverdige elementene i den første sesongen av Squid Game var introduksjonen av «VIP-ene», de velstående tilskuerne som så på blodbadet og kaoset fra luksussuitene. I Squid Game 2 ønsket Hwang å utvide deres tilstedeværelse og formål i historien. «VIP-ene er de som tjener mest på å opprettholde systemet - enten det er gjennom rikdom eller innflytelse», sier han. «Denne gangen har de en større rolle, og jeg ville at deres tilstedeværelse skulle føles mer kvelende. Det handler om å vise hvordan makthaverne ikke bare observerer - de manipulerer, utnytter og profiterer på andres lidelser.»
Hovedrolleinnehaver Lee Jung-Jae, som er tilbake som Seong Gi-Hun, reflekterte over hvordan dette skiftet påvirket hans karakters reise. «For Gi-Hun er den verden han vender tilbake til, verre enn den han forlot», forklarer Lee. «Han er mer bevisst på systemet nå, men bevissthet betyr ikke alltid makt. Han må konfrontere nye former for svik, nye maktkamper og, selvfølgelig, den økende innflytelsen til VIP-ene.»
Jakten på sannheten
I hjertet av Squid Game står utviklingen til Seong Gi-Hun, spilt av Lee Jung-Jae. Gi-Hun er ikke lenger den fortvilte gambleren som seerne møtte i den første sesongen, men en mann som vender tilbake med en nyfunnet følelse av mål og mening. Mannen som så vidt overlevde marerittet i den første Squid Game-sesongen, er nå drevet av et større spørsmål: Kan en vanlig mann utfordre systemet som skapte det?
«Fansen elsket Gi-Huns godhet - hans vilje til å hjelpe andre til tross for sine svakheter», sier Lee. Men i den nye sesongen blir denne godheten til noe skarpere. «Han har fortsatt det samme hjertet, men nå er det fokusert på noe mer.» Denne gangen er målet hans mer enn bare overlevelse. Gi-Hun har en plan om å avdekke sannheten bak Squid Games og konfrontere de kreftene som trekker i trådene. For Lee gjorde denne endringen i motivasjon det å spille Gi-Hun til en dypere og mer personlig opplevelse. «Det var dager da jeg følte at jeg gikk gjennom det samme som Gi-Hun», innrømmet han, og reflekterte over hvordan historiens emosjonelle tyngde gjenspeilte hans egen opplevelse på settet.
«Gi-Huns reise handler om spørsmålet om hvorvidt vanlige mennesker som ham kan endre et system som føles umulig å slå», forklarer Lee. For første gang i Gi-Huns liv reagerer han ikke bare på omstendighetene, men tar heller kontroll over sin egen historie. For Lee krevde denne endringen en annen tilnærming til rollen. «Den emosjonelle tyngden av innspillingen var unik. Den speilet Gi-Huns reise på mange måter», sier han. Vekten av Gi-Huns oppdrag - isolert, usikker og tynget av ansvar - smeltet sammen med Lees egen opplevelse på settet. Denne dypere emosjonelle forbindelsen gjør Lees portrett fyldigere, da hans egne refleksjoner speiler karakterens isolasjon og tvil.
Denne gangen er risikoen større. «Ideen om å stå opp mot noe som er større enn deg selv - noe som er så overveldende - er kjernen i Gi-Huns reise», sier Lee. Hans karakters utvikling gjenspeiler Squid Games større tematikk, som går fra overlevelse til motstand. I seriens første sesong var overlevelse det ultimate målet, men denne sesongen utforsker noe mye vanskeligere: å utfordre et system som lever av makt og kontroll.
«Det er en mer personlig kamp denne gangen», sier Lee. Gi-Hun konfronteres med de moralske kostnadene ved å gjøre motstand, ensomheten ved å ta et standpunkt, og vekten av å vite at det ikke lenger er nok å overleve alene. Hans reise gjenspeiler seriens bredere skifte fra en historie om utholdenhet til en historie om kamp.
Nye lag av splittelse
Spillene i Squid Game har alltid vært hensynsløse, men i Squid Game 2 blir de mer intrikate og kompliserte moralsk sett. Introduksjonen av et nytt stemmesystem tvinger deltakerne til å ta avgjørelser som ikke bare påvirker deres egen skjebne, men også andres liv. Skaperen Hwang Dong-Hyuk forklarer: «Stemmesystemet tilfører spenning utover selve spillene.» Den enkle vinn-eller-tap-dynamikken er borte, og er erstattet av noe langt mer urovekkende. Mens «VIP-ene» ser på fra skyggene, blir spillerne tvunget til å konfrontere hverandre direkte, vel vitende om at valgene deres kan bety liv eller død for noen andre.
«Utformingen av de nye spillene gjenspeiler skjørheten av allianser og fristelsene som ødelegger dem», forklarer Hwang. I den første sesongen dannet spillerne allianser av nødvendighet, og lente seg på hverandre for å komme seg gjennom hver utfordring. I denne sesongen blir den skjøre tilliten satt på prøve når makten til å stemme kommer inn i bildet. «Det gjør det vanskeligere å stole på noen», sier Hwang. «Når spillerne har muligheten til å stemme over hverandres skjebne, endrer det hele dynamikken i spillet.» Innføringen av stemmegivningen endrer alt. Allianser kan smuldre opp med én enkelt stemme, og de du stolte på i går, kan svikte deg i dag.
For Lee Jung-Jae er den følelsesmessige vekten av disse endringene stor. «Stemmesystemet viser de dypere skillelinjene mellom karakterene, og disse beslutningene avslører så mye om hvem de er», sier han. I den første sesongen skyldtes mye av spenningen valg som ble tatt i siste liten for å overleve. Men med stemmegivning er alle avgjørelser gjennomtenkte. Det handler ikke lenger bare om overlevelsesinstinkt, men også om intensjonen om å svikte, forankret i gruppementaliteter hos karakterene. «Det handler ikke bare om å komme videre til neste runde. Det handler om hvorvidt du kan leve med deg selv etterpå», reflekterer Lee. Dette ekstra laget av psykologisk press endret hvordan skuespillerne jobbet med sine prestasjoner, og Lee bemerker at den emosjonelle intensiteten i disse scenene tvang ham til å grave dypere inn i Gi-Huns sinn.
Hwang understreker hvordan den nye mekanikken tilfører ny psykologisk kompleksitet til karakterene og deres relasjoner. «Alle valg blir tyngre når du vet at det ikke bare handler om deg selv», forklarer han. Tillit, som allerede var en mangelfull valuta i den første sesongen, blir enda knappere. For hver stemme må spillerne spørre seg selv hvor mye de er villige til å ofre for å overleve - og hvor mye de er villige til å få andre til å ofre i deres sted. Som Hwang sier, blir tillit like viktig som mat eller vann, men når den først er borte, er den borte for godt.
Disse endringene gjør Squid Game 2 til en mer intens og moralsk kompleks opplevelse. Mens den første sesongen testet fysisk og mental utholdenhet, tar denne sesongen sikte på spillernes menneskelighet. Både Hwang og Lee understreker hvordan seriens utforskning av menneskets natur går mer i dybden i denne sesongen, med temaer som svik, makt og overlevelse som når nye høyder.
Speilet vendes mot det moderne samfunnet
Selv om Squid Game på overflaten fungerer som en overlevelsesthriller, gjør Hwang Dong-Hyuk det klart at seriens tematikk treffer mye nærmere virkeligheten. Squid Game 2 skjerper seriens kritikk av ulikhet, makt og menneskelig splittelse. «Lekene og konsekvensene av dem er en refleksjon av hvordan vi behandler taperne i samfunnets konkurranse», forklarer Hwang. For ham er brutaliteten i Squid Game ikke en overdrivelse, men en allegori på det presset mennesker utsettes for i en verden som er preget av nådeløs konkurranse. «Det er en felles opplevelse av vanskeligheter og slit», sier han, og viser til hvordan seere verden over kjenner igjen elementer fra sin egen hverdag i seriens harde overlevelsesdynamikk.
Dette perspektivet blir enda tydeligere i den nye sesongen, der Hwang retter oppmerksomheten mot menneskene som opprettholder disse systemene. «VIP-ene» fra første sesong er ikke lenger passive tilskuere bak glass. De har fått en større rolle, og deres innflytelse er mer direkte. «De representerer de som tjener mest på å opprettholde systemet slik det er», forklarer Hwang. Deres handlinger er ikke lenger begrenset til observasjon - de påvirker nå spillernes liv på en mer direkte måte. Det er et skifte som gjenspeiler rollen til usynlige krefter i det virkelige liv, der mektige individer og institusjoner former utfallet for resten av samfunnet.
Denne utvidede rollen for VIP-ene er knyttet sammen med Hwangs bredere kritikk av rikdom og makt. «Tragedien ved det moderne livet er at systemene rundt rikdom og makt er selvforsterkende», sier han. I motsetning til naturkreftene, som skifter og beveger seg, befester og styrker makten seg over tid. De menneskene og systemene som tjener på ubalansen, har all grunn til å opprettholde den. «De er ikke guder, men de oppfører seg som om de er det», sier Hwang, med skarp ironi. Poenget hans er klart - de som har makt, vil gjøre hva som helst for å opprettholde den, selv om det går på bekostning av andre.
«Hvis verden skal forandre seg, er det ikke fordi makthaverne angrer seg. Det vil være fordi vanlige mennesker bestemmer seg for å gjøre den bedre sammen,» sier Hwang. Denne overbevisningen ligger til grunn for hele Squid Game 2. Maktubalansen er tydelig, men løsningen er ikke å vente på nåde fra oven. I stedet handler det om at vanlige mennesker gjør motstand, selv når systemet er designet for å vende dem mot hverandre.
Dette skiftet gjenspeiles i Seong Gi-Huns reise, og Lee Jung-Jae ser det som en avgjørende endring for karakteren hans. Gi-Hun er ikke lenger bare en desperat gambler som prøver å overleve, men går inn i denne nye sesongen med et nytt formål. «Gi-Hun søker etter noe mer enn overlevelse denne gangen», sier Lee. Målene hans har endret seg. «Han prøver å konfrontere det som ligger bak alt sammen», forklarer Lee, og antyder dermed en mer aktiv og målrettet versjon av Gi-Hun enn det seerne så i den første sesongen av Squid Game. Dette skiftet hadde også en personlig innvirkning på Lees prestasjon. Å spille Gi-Hun i Squid Game 2 krevde at han tok tak i noe dypere - opplevelsen av å være fanget i et overveldende system, men å nekte å akseptere det som uforanderlig.
Hwangs historiefortelling understreker denne motstandstanken. «Alle valg har en pris, og hver spiller må bestemme seg for om den prisen er verdt det», sier han. Det er et tema som er vevd inn i hver eneste scene i den nye sesongen, der spillerne tvinges til å ta avgjørelser som går utover mer enn deres egen overlevelse. Disse valgene er ikke begrenset til spillet, men gir gjenklang i den virkelige verden der selv de minste personlige avgjørelser kan ha ringvirkninger, enten vi ser det eller ikke.
Oppgjør og motstand
Mens den første sesongen av Squid Game handlet om overlevelse, skifter Squid Game 2 fokus til oppgjør. De nye spillene innebærer høyere innsats og vanskelige moralske avgjørelser, noe som skyver historien inn i et mørkere og mer tankevekkende territorium. Seriens kritikk av rikdom, makt og menneskets natur føles skarpere enn noensinne, med introduksjonen av et stemmesystem som forskyver maktbalansen. «Alle valg har en pris, og hver spiller må avgjøre om den prisen er verdt det», sier skaperen Hwang Dong-Hyuk. Fokuset flyttes fra ren strategi til moral, ettersom hver stemme som avgis har konsekvenser.
Gi-Huns reise gjenspeiler denne utviklingen. Han er ikke lenger bare en desperat mann som kjemper for å overleve, men han blir en aktiv kraft for endring. «Gi-Huns reise handler om å spørre om vanlige mennesker som ham kan endre et system som føles umulig å slå», sier Lee Jung-Jae. Det er et skifte fra passiv deltaker til en som er villig til å utfordre selve strukturen som undertrykker ham. Lee forklarer hvordan denne endringen påvirket hans tilnærming til karakteren. «Gi-Hun søker etter noe mer enn overlevelse denne gangen», sier han. Den emosjonelle tyngden i denne transformasjonen krevde at Lee skapte en dypere og mer introspektiv prestasjon, en prestasjon som gjenspeiler seriens større temaer om motstand og opprør.
Med slående bilder, dyp karakterutvikling og en dristigere utforskning av sosial ulikhet, bygger Squid Game 2 videre på forgjengeren i både omfang og dybde. Denne nye sesongen er mer enn en simpel fortsettelse, den utvikler mange av seriens kjernekonsepter. Resultatet er en historie som griper publikum og nekter å gi slipp, samtidig som den utfordrer dem til å konfrontere systemene som former deres egne liv.
Denne artikkelen er oversatt av Mathias Mørch fra originalartikkelen på engelsk av Eirik Bull. Originalen finnes her: https://www.thebullseye.no/p/the-dystopian-reality-of-squid-game
Comments