Madelen rangerer!
At Mike Flanagan er et geni er ikke noe nytt eller noe som er spesielt radikalt å melde mener jeg. Jeg har vært fan av mannen siden første gangen jeg så Hush og sporenstreks bestemte meg for å bruke filmen i masteroppgaven min i medievitenskap. Men han har jo laget mye annet enn kun Hush.
Dette er mine topp tre serier han har laget for Netflix.
Teksten er uten spoilere, men har du ikke sett noen av disse tre seriene enda så er det bare å benke seg foran tven og sette i gang.
3. The Fall of the House of Usher (2023)
Her har Flanagan skrevet en skrekkserie basert på Edgar Allan Poes klassiske gotiske fortellinger. Serien følger familien Usher, en mektig og korrupt slekt ledet av Roderick og Madeline Usher, som blir hjemsøkt av både overnaturlige hendelser og konsekvensene av sine egne handlinger. Serien kombinerer Poes uhyggelige og til tider ekle estetikk med en moderne vri, og utforsker temaer som makt, arv, skyld, og selvdestruksjon.
Denne serien overrasket meg veldig, ikke minst fordi jeg ikke har lest så mye av Edgar Allan Poe og fordi seriens estetikk er så annerledes fra det Flanagan har gjort tidligere. Serien handler like mye om makt som den handler om rettferdighet, og Flanagan minner oss på at døden kommer, uansett om vi liker det eller ikke. Det er rett og slett bare sånn det er.
Det er ingenting å si på skuespillerprestasjonene i denne serien heller. Alle er gode til å fylle den rollen de har og vi blir dratt inn i en familie som rett og slett er helt f*cka og koko. Grunnen til at denne serien er på min tredjeplass er fordi jeg syns det tok litt for lang tid å bli kjent med karakterene i serien og selv om jeg åpenbart skjønner at det må til noen ganger, så gjør det at serien havner på tredjeplass for meg. Misforstå meg rett, det er fortsatt en veldig bra serie.
2. The Haunting of Hill House (2018)
Serien følger familien Crain og deres traumatiske opplevelser i Hill House, et hjem fylt av både spøkelser og uforløste følelser og emosjoner. Gjennom tilbakeblikk mellom fortid og nåtid avdekkes hvordan hjemmets mørke fortid preger familiemedlemmene og deres liv i etterkant. Hvor mye traumer kan en familie egentlig gå gjennom? Serien er basert på boken The Haunting of Hill House av den amerikanske forfatteren Shirley Jackson. I The Haunting of Hill House møter vi også på et av herr Flanagan sine dypere temaer som han liker å utforske. Denne gangen så er det sorg, traumer og familiebånd. Dette gjør at serien får en ekstra dimensjon syns jeg, ettersom serien utforsker tematikk som til tider nesten oppleves som tabu i det samfunnet vi lever i. Derfor tenker jeg også litt at serien har en dose med samfunnskritikk i seg også, fordi serien viser hvor ødeleggende sorg er og hvordan traumer påvirker båndene innad i en familie. Vanligvis er sånne ting noe man holder for seg selv innad i familien og ikke prater om. Mens i The Haunting of Hill House får vi se tydelig hvor ødeleggende disse tingene kan være. Serien viser også hvor dysfunksjonell en familie kan være og hvordan det påvirker familiemedlemmene. Selve huset i serien blir en egen karakter og det er sånne ting som jeg liker. På samme måte som romskipet Nostromo blir en karakter i Alien, så blir huset i The Haunting of Hill House også en levende karakter. Huset puster og huset setter tonen for den ubehagelige stemningen vi føler i serie. I tillegg til huset så er skuespillerprestasjonene også veldig gode. Igjen, så viser Mike Flanagan oss hvor flinke skuespillere han har i sitt arsenal. Carla Gugino er som vanlig veldig dyktig, det samme er Kate Siegel, men det er strengt tatt ikke en overraskelse.
Selv om Flanagan selv har uttalt at The Haunting of Hill House ikke nødvendigvis er like personlig som det Midnight Mass er, så mener han at seriens tema likevel er noe alle mennesker må forholde seg til på et eller annet punkt i livet og det er derfor det er interessant å utforske. Og det er jeg helt enig i.
1. Midnight Mass (2021)
Handlingen skjer på den isolerte øya Crockett Island, hvor et lite samfunn blir forstyrret når en ny prest, fader Paul, ankommer. Samtidig dukker det opp uvanlige mirakler og uforklarlige hendelser, som gjør at innbyggerne trekkes mot kirken og dens mystiske nykommer. I Midnight Mass får vi gammel vampyrmytologi og religiøs mystikk i en og samme serie.
Midnight Mass handler i hovedsak om tro og religion, da spesielt Flanagans katolske tro. Serien tar også for seg tematikk som avhengighet og fellesskap. Jeg oppfatter denne serien som noe av det mest personlige Flanagan har laget ettersom tar for seg avhengighet (da særlig alkoholisme) og dette er noe Flanagan selv har uttalt at han har slitt med i løpet av livet sitt. Det er også en serie som har fokus på gjenoppstandelse og at det er mulig å komme seg videre og ut av avhengighet.
Men hvorfor er akkurat Midnight Mass min favoritt?
Midnight Mass er noe så sjeldent som et dypt personlig prosjekt fra Flanagan sin side og det skinner gjennom serien. Det er tydelig at det ligger noe under overflaten som regissøren ønsker at vi skal se. Serien har en intens fortellerstil og ikke minst har den en dyp filosofisk undertone, som til tider nesten oppleves som på grensen til eksistensiell. Det føles rett og slett ut som skrekk med mening.
Alle elementene i serien har en funksjon og alt er gjennomtenkt. Gjennomtenkte elementer og dypere tematikk er noe av det jeg mener kjennetegner Flanagan best som regissør og manusforfatter. Alt har en funksjon og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Noe av det morsomste jeg vet er å se alt han har laget og finne easter-eggs (som det er overraskende mange av).
Flanagan har brukt skuespiller-repertoaret sitt på best mulig måte i Midnight Mass og det syns. Kona hans, Kate Siegel, er fantastisk i serien og det er tydelig at ekteparet er flinke til å spille hverandre gode. Hamish Linklater spiller fader Paul med en intensitet som nesten går over grensen til å bli ubehagelig og ekkel.
Skuespillerprestasjonene i Midnight Mass er rett og slett ekstremt gode, og ikke minst troverdige. Seriens musikk er også ekstremt gjennomført og godt laget, men etter å ha fulgt Flanagan sin karriere siden 2015 så er jeg heller ikke spesielt overrasket over at dette elementet også er gjennomført helt ut til fingerspissene. Han er rett og slett en fyr som tenker på alt.
Blandingen av religion, utenforskap, gammel vampyrmytologi og forsoning er noe av det som gjør at Midnight Mass havner på førsteplassen min av seriene Flanagan har laget for Netflix.
Horror med dypere temaer
Noe av grunnen til at jeg liker Mike Flanagan så godt, både som regissør og som manusforfatter, er fordi han går dypere i temaer som påvirker mennesker på et slags eksistensielt plan. Han dykker ned i traumer, uforløste familiekonflikter, avhengighet, makt, relasjoner, sorg og religion. Dette er noe alle mennesker må forholde seg til på en eller annen måte i løpet av livet.
De siste årene har jeg sett mye film og jeg har sett mange serier, men jeg syns fortsatt at det er få mennesker som klarer å få til en så subtil og uhyggelig stemning i seriene sine som det Mike Flanagan gjør. Det kan godt hende at det er fordi jeg er mer fascinert av psykologisk skrekk og at det treffer meg bedre, eller så kan det være at kinematografien i seriene til Flanagan faktisk klarer å oppfylle det jeg ønsker av en serie.
I dag er det Halloween og dermed en perfekt dag for å binge en av de tre seriene jeg har nevnt. Kos deg!
Favoritten din fra Mike Flanagan
Midtnight Mass
The Haunting of Hill House
The Fall of the House of Usher
Andre serier han har laget
Comments